Sørsandfjorden naturreservat

For å komme til Sørsandfjord kjører man fra Hasvik forbi Breivikbotn til Breivik. Kjør noen meter forbi avkjørselen til Breivik, og du kommer til en parkeringsplass på høyre side av veien.

Det er merket sti over fjellet i et flott terreng til Sørsandfjorden. Turen over fjellet tar en drøy time.

Sørsandfjord ble fredet som naturreservat i 1991. Formålet med fredningen er å bevare de helt spesielle sanddynene og vegetasjonen i fjorden. Derfor er det blant annet ikke tillatt å brenne bål og sanke tørrved i sanddynene.

Det er heller ikke tillatt med bruk av motorkjøretøy, og det må ikke innføres nye plantearter.

28. mars 1942 ble M/S "Raceland" senket ute i havet nord for Finnmark. Båten var med i en av de allierte Murmansk-konvoyene. Av en besetning på 45 mann forsvant 30 sporløst. De øvrige 15 led mye ondt i en tredve fots livbåt før de etter en ukes seilas i et forferdelig uvær , rak i land i Sørsandfjord ytterst på Sørøya.

De ble funnet av Katrine og Adolf Olaussen fra Breivik som en av de første dagene i april 1942 var i Sørsandfjordfor å hente hjem nye forsyninger med høy. Da var 8 av de 15 i livbåten døde, og syv så vidt i live.

To av mannskapet, en danske og en nordmann, ble funnet nedgravd i høyet. De hadde hele tiden trodd at de befant seg på russisk jord, og nektet først å tro at de befant seg i en fjord på Sørøya i Vest-Finnmark. De to var ikke alene. Rundt et bål ned på stranden lå seks andre, en død og fem overlevende som var i en svært elendig forfatning. En av dem, nordmannen Jens Jensen, hadde i løpet av uka ombord i livbåten forfrosset begge beina. Vel inne på stranda hadde han i søvne lagt de ufølsomme føttene inn i varmen på bålet. Begge beina var derfor som utbrent kull.

Den døde som lå ved bålet var en ungdom fra Canada på ca. 16-17 år. Han lå som han sov, og det fredfylte ungdommelige ansiktet gjorde dypt inntrykk på alle. Det ble fortalt at denne unggutten hadde vært til stor oppmuntring for alle de andre under seilasen i livbåten. Han hadde sunget og vært i godt humør til det siste. Han kom seg levende i land og nådde bålet i Sørsandfjord, og der døde han etter de strabasiøsene opplevelsene. Blant i de overlevende fra Sørsandfjord var det to nordmenn, to dansker, en hviterusser, en spanjol og en estlender.

Det var båten "Heimdal", en 30-foting eid av Harry Dahl fra Sørvær, som hentet de overlevende fra Sørsandfjord. Harry Dahl hadde med seg Konrad Dahl og Per Hustad som mannskap. På Sørvær ble de overlevende båret i land og lagt på flatseng i et tomt hus i sentrum. Folk kom med sengetøy og mat, og Magda Dahl som var jordmor, tok seg av den medisinske førstehjelpen.

Etter kort tid kom et tysk marinefartøy og hentet de syv overlevende. De tyske marinefolkene ga dem medisinsk behandling om bord, de ble lagt i skikkelige køyer og tatt hånd om av tyske sanitetsfolk. Alle de syv havnet i fangeleiren på Sydspissen i Tromsø.

De åtte døde ble hentet fra Sørsandfjord noen dager seinere. Denne gangen var det 37-fotingen "Liljen", eiet av Trygve Pedersen fra Sørvær, som gikk turen. Per Hustad var med som mannskap også på denne turen.