Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi er et verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for den ønskede utviklingen i kommunen. Kommunal planstrategi (§ 10-1 i ny PBL av 1. juli 2010) erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL, 1985).

Den kommunale planstrategien er ikke en plan, og er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier. I planstrategien skal man drøfte utviklingstrekkene i kommunen som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden.

Den kommunale planstrategien er altså et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres.

Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Forenklet kan man kalle planstrategien for en ”plan for planleggingen”.

Gjennom vedtak av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien er også et egnet verktøy for
å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer.