Egenberedskapsuka 2025
Egenberedskapsuka 2025 arrangeres fra 27. oktober til 2. november.
Egenberedskap – hvorfor det bør være i hvert hjem
I en verden der strømbrudd, ekstremvær, cyberangrep eller andre uforutsette hendelser kan ramme oss når som helst, er det ikke lenger nok å anta at alt «bare ordner seg». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) minner oss om at «de fleste er allerede godt i gang med egenberedskap – kanskje uten å være klar over det». Denne uka, uke 44, er det egenberedskaps uka.
Egenberedskap handler ikke om panikk eller panikklagring – det handler om å ha ett skritt ekstra forberedt: få oversikt over hva man har, vurdere hva man mangler, og planlegge for hvordan man skal håndtere utfordringer der og da.
1. Start med det du har – og skaff oversikt
DSB anbefaler at man starter med å gå gjennom hva man allerede har av utstyr og varer – i skap, bod, kjeller eller garasje – og bruker en sjekkliste for å få oversikt.
Det kan være så enkelt som: har jeg lommelykt, batteribank, varme klær, litt ekstra mat og vann – og vet jeg hvor det er?
Når du har oversikt, kommer du et stykke på vei.
2. Prioriter – og bygg gradvis
Det er ikke meningen at du skal skaffe alt med én gang – DSB peker på at «du trenger ikke ordne alt med en gang… start med det viktigste: vann og varme».
Et godt sted å begynne er:
- Et vannlager – nok drikkevann for flere dager.
- Alternativer for varme – ekstra klær, tepper, lommelykt, batterier eller strømreserve.
- Rimelig og stabil mat som tåler lagring.
- Nødutstyr – lommelykt, batteribank, DAB-radio, førstehjelpssett.
- En beredskapsvenn – noen du kan planlegge sammen med og eventuelt dele ressurser.
Å bygge opp lager og utstyr gradvis gjør det mer håndterbart – og langt mindre stressende.
3. Velg lagringsstrategi som passer deg
DSB beskriver to hovedstrategier:
- Dedikert lager – varer og utstyr som «er til beredskap», og som ikke brukes i det daglige.
- Roterende lager – varer i daglig bruk som fungere som buffer: forbrukes og erstattes slik at du alltid har noe ekstra.
Begge strategiene har sine fordeler – dedikert gir klar sikkerhet, roterende gir fleksibilitet og mindre svinn. Du velger det som passer din situasjon, bolig og økonomi best.
4. Sjekk og vedlikehold jevnlig
Det nytter ikke med et lager som aldri sjekkes – DSB sier at lageret bør gås gjennom minst én gang i året.
Dette inkluderer:
- Sjekke at batterier fortsatt virker.
- At matvarer fortsatt er innenfor holdbarhet.
- At alt utstyr fremdeles er tilgjengelig og funksjonelt.
- Eventuelt vurdere om noe må skiftes, oppgraderes eller flyttes.
Å gjøre dette til en årlig rutine gjør at du ikke oppdager problemer først når krisen er der.
.jpg)
5. Tenk fellesskap og samhandling
Et godt tips er å ha en beredskapsvenn – noen du samarbeider med, deler erfaringer og kanskje også deler ressurser.
Dette kan være naboen, slektningen eller en god venn – det handler om at man ikke står alene. I en krise kan det være stor fordel at flere har forberedt seg, har utstyr eller kan støtte hverandre.
6. Hva betyr dette for deg – og for samfunnet?
Når du tar ansvar for egenberedskap, gjør du mer enn bare å sikre deg selv – du bidrar til at det offentlige kan hjelpe de som er mest sårbare først. DSB forklarer at myndighetene anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke.
Jo flere som er forberedt, desto mer kapasitet frigjøres til personer som trenger hjelp – og desto mindre kaos i en nasjonal eller lokal krisesituasjon.
Oppsummering – hva bør du gjøre nå?
- Last ned sjekklista og gå gjennom lageret ditt.
- Start med vann og varme – sett opp det viktigste først.
- Velg lagringsstrategi som passer deg – dedikert eller roterende.
- Planlegg sammen med en beredskapsvenn.
- Gå gjennom utstyret minst en gang per år.
- Bidra til fellesskapet ved at du tar ansvar for deg og dine.
Å være forberedt gir trygghet – både for deg selv og for dem rundt deg. Egenberedskap trenger ikke være komplisert, men den krever vilje til å handle – og vilje til å planlegge.
Sist oppdatert
