Friluftsområdet Sandvika

Sandvika er et flott friluftsområde som ligger ved fylkesvei 102 mellom Breivikbotn og Breivik, ca. 25 km fra stedet Hasvik.

Sandvika er et populært utfartssted hvor det er parkeringsplass, lekeplass for barn, opparbeidet grillplass, benker, utedo og avfallsdunker. Her er det ypperlig å bade når temperaturen tillater det. Det er ikke tillatt å campe med telt, campingvogn eller bobil i Sandvika.

Sandvika
Sandvika - Copyright Anne Olsen-Ryum

Tusenårsstedet:

Regjeringen hadde bestemt at alle kommuner skulle velge et tusenårssted i kommunen i forbindelse med årtusenskiftet. Et tusenårssted skulle være et sted der folk fra hele kommunen kunne samles og kanskje foreta seg noe sammen.

Valg av tusenårssted i Hasvik kommune ble forelagt kommunens innbyggere. Det ble sendt ut invitasjon til å foreslå et tusenårssted, og det kom inn fire forslag. Det ble avholdt en rådgivende folkeavstemming med stemmekasser på alle tre tettstedene og stemmesedler sendt ut til alle husstander.

Resultatet ble:
Sandvika - 173 stemmer
Grønn lunge - 116 stemmer
Kvitbua - 12 stemmer
Internettkafé - 9 stemmer

Hasvik kommunestyre vedtok i sak 0095/99 Sandvika som Hasvik kommunes tusenårssted.

Litt historie:

I dag er det ingen som bor her, men i tidligere tider var Sandvika et aktivt lite samfunn: Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. I den vesle butikken fikk man kjøpt de nødvendigste varene: kaffe, sukker, mel og skråtobakk.

Det var fem familier som bodde i Sandvika. Her var det også 12 rorbuer hvor fiskere fra hovedsaklig Lyngen og Skjervøy-distriktet bodde når de årvisst kom for å delta i fisket i Breivikfjorden.

Fra februar til påske var det ca. 30 seilbåter i tillegg til båtene fra stedet, som rodde herfra i vintersesongen. Innehaveren av butikken kjøpte fisken, og den ble enten saltet eller hengt på fiskehjeller. Det var også leverdamperi på stedet. Sandvikfolket drev med jordbruk ved siden av fisket.

Ved folketellingen i 1875 hadde de 5 kyr, 3 kalver, 24 sauer og 1 gris. Senere anskaffet de seg også 1 hest. Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt.

Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika. Under 2. verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av tyskerne, men begge familiene som bodde der før evakueringa, bygde husene opp igjen etter krigen.

Del dette: