Dønnesfjord kirke

Dønnesfjord ligger ca. 13 km fra Breivikbotn. Veien over fjellet er kun kjørbar i sommerhalvåret - den blir ikke holdt åpen om vinteren.
Dønnesfjord kirke - Copyright Anne Olsen-Ryum
Dønnesfjord kirke - Copyright Anne Olsen-Ryum
Det er en smal grusvei som går gjennom et dramatisk og vakkert landskap - flere steder kjører du langs stupbratte fjellsider, og langt langt der nede kan du se idylliske fiskevann! På Mitterøya i Dønnesfjord finner man det eldste bygget i Hasvik kommune - en kirke som opprinnelig ble bygd i Galten i 1888, men som ble flyttet til Dønnesfjord i 1951. For å komme til øya kan man enten dra med båt fra Elvestrand i Dønnesfjord, eller man kan gå rundt. Det tar ca. 1 time hver vei.

Forhistorie

Rundt år 1700 var kirka på Hasvik den eneste i det som nå er Hasvik Kommune. Da folketallet og fisket tok seg opp igjen utover på 1800-tallet ble det lang kirkevei for dem som bodde rundt Breivikfjorden, på Sørvær og på yttersida av Sørøya. Det bodde folk i fjordene på nordsiden av Sørværhalvøya og innover Dønnesfjorden, og det må ha vært et yrende liv der på 1800-tallet. Sven Foyn drev med hvalfangst og hadde hvalstasjon i Bøle. Når fisket på Breivikfjorden var slutt, flyttet fiskerne over til Dønnesfjordområdet og rodde derfra. Det kunne dreie seg om 500-600 tilreisende fiskere som oppholdt seg der fordelt på et par hundre båter. Og handelsstedet Galten som ble grunnlagt i 1840, ble et av de folksomme stedene. Der var det butikk, fiskekjøp og gjestgiveri, og dit kom russiske pomorskuter for å selge mel og kjøpe fisk. I 1863 kjøpte August Ferdinand Schumacher deler av Galten, i 1872 resten. Sammen med kona si, Christine, bygde han stedet opp slik at det ble et anselig fiskevær. Der var det mange og store hus og rorbuer med plass til 550 mann. De drev som nevnt med fiskekjøp og handel og de hadde husdyr. Men det var lang vei til kirke. Enten måtte man ta sjøveien ut Dønnesfjord, rundt til Sørvær og videre til Hasvik, og det var et drøyt og værhardt stykke, eller man måtte til fots over til Breivikbotn og videre derfra. Et kirkebesøk ble nok ikke noen ukentlig foreteelse!

Innvielsen av kirka

Den 15. desember 1885 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å bygge en kirke i Galten. I 1888 sto den ferdig. Den var en enkel, hvit trekirke med 150 sitteplasser. Det var mye dramatikk rundt innvielsen som skulle foregå 24. august. Folk kom roende dagen i forveien fra distriktet omkring, men det ble så dårlig vær at presteskapet som skulle innvie kirken ikke kom seg fram. Kirkefolket måtte dra hjem igjen med uforrettet sak. Den 27. august kom de roende igjen fra alle kanter og fortalte at prestene skulle komme neste dag. Om morgenen 28. august 1888 kom geistligheten og andre tilreisende med dampbåt, og innvielsen av kirken kunne omsider skje.

Arkitekten

Jacob Wilhelm Nordan (født 1824 i Danmark, død 1892 i Christiania) var en danskfødt arkitekt som praktiserte i Norge. Han gikk i murerlære i Christiania fra midten av 1840-tallet og ble utdannet til arkitekt i 1849 ved Den kongelige tegneskole. Nordan arbeidet deretter som bygningsleder for oppføringen av Oscarshall i årene 1949-52, tegnet av Nebelong. I årene 1852-55 var han elev ved Kunstakademiet i København. I 1856 etablerte Nordan eget arkitektkontor i Christiania, mens han også underviste ved Den kongelige tegneskole. Nordan gjorde kanskje sin viktigste innsats som kirkearkitekt. Med sine omkring 100 kirker var han Norgeshistoriens mest produktive kirkebygger. Han tegnet en rekke kirker i tre og tegl, og uansett materiale var utgangspunktet gjerne nygotikk. For trekirkenes del er det nygotiske kommet til uttrykk gjennom sveitserstilen, for eksempel Kopervik (1861), Otnes i Halsa (1863), Kvelde (1871) og Eina (1890). Av disse kirkene er det Eina som kommer nærmest Dønnesfjord kirke, både hva gjelder arkitektoniske uttrykk og størrelse. Nordans bygg er holdt i en ren og nøktern stil. Dønnesfjord kirke anslås å være en av Nordans enkleste kirker hva gjelder utforming av eksteriør og interiør. Kirken er oppført som en tømret langkirke med stående hvitmalt panel og med tårn mot vest og koret mot øst. På sydsiden av tårnet er det sakristi. Skipets lengde er 10,6 meter og bredden er 7,5. Koret måler 4 x 4 meter og tårnet 3 x 1,5 meter.

Eksteriør

Taket er utført som sperretak med åser og tro av bord, tekket med papp. Det er nivåforskjeller på takene. Vindskiene er rødmalte. Tårnkappen er pyramideformet. Tårnet har fire luker, hvorav samtlige ble skiftet ut ved restaureringen i 2005. Noe rammeved ble også skiftet. Veggene er tømret og kledd med stående hvitmalt panel. Sannsynligvis var kirken opprinnelig malt med tranmaling. Langs veggene står hovedstaver som støtter konstruksjonen. Flere av disse ble skiftet og kopiert ved forrige restaurering. Stavene ble lasket og plugget. Opprinnelig bolter ble gjenbrukt. Kirken har åtte vinduer. Vinduene er sprosseinndelt ettrams med tre ruter i bredden og fire i høyden. Det er skiftet 3 vinduer på nordfasaden; ett i koret og to i skipet. Sprosser og karmer er hvitmalte. Geriktene er av rødmalte flate bord. I overkant av vinduene er det enkle vannbrett. Foran samtlige vinduer er det festet lemmer. Disse er kopier av de opprinnelige, men har nok en finere utførelse da de opprinnelige antagelig var satt sammen av restmateriale. Lemmene er hvitmalte med rød detaljering. Det ble montert ny tofløyet dør til 100 års jubileet i 1988. Det ble valgt en dør i lakkert utførelse. Døren har en barokk karakter med dype profiler og fyllinger. Det er fire speil i hvert dørblad. Døren er omrammet av kannelerte stolper og overligger med vannbrett. Vannbrettet er montert på stående knekter. Omrammingen er malt i samme dyprøde farge som resten av kirkens eksteriørmessige detaljering. Det er bygget lemmer foran døren. Disse er hengslet og kan løftes av. Til sakristiet er opprinnelig dør påført utvendig rødmalt panel.

Interiør

Inngangspartiets omramming står ubehandlet. Veggene er kledd med stående høvlet panel. Panelbordene er smale og uten fargebehandling. Øvrig detaljering så som gerikter i skipet er hvitmalt. Vindusgeriktene er utført med kryss som var typisk for tiden. Innertaket bæres av hvitmalte søyler som holdes sammen med bindere. Takflaten er hvitmalt med den samme smale borden som veggpanel. Gulvet er dekket med gråmalte bord som ligger i samme lengderetning som skipet. Benkene er forbundet med både vegg og gulv. De har svungne, profilerte vanger og åpen rygg. Benkene er malt lyse med et rosa fargeskjær. Til høyre for koret står prekestolen. Stolen står på en kort søyle malt i samme farge som benkene. Koret har utgang til sakristi mot syd og vindu mot nord. Med unntak av takknekter med sveitserornamentikk og alterpartiet, er rommet uten dekor. Altertavlen er festet til alterbordet. Tavlen, som viser korsfestelsen, ble malt av O. Mathisen i 1935. Alterringen er halvsirkelformet, hvitmalt, med rødt tekstil på knefallet.

Kirka som ikke ville brenne

Under evakueringa og brenninga i 1944 var kirken i Galten den eneste bygningen som ble stående igjen i Hasvik Kommune. En tilfeldighet gjorde at den ikke ble brent i 1944 da tyskerne evakuerte befolkningen og brente alle hus i Finnmark. Det ble gjort opp varme, men ilden sloknet. Svimerkene kan faktisk sees den dag i dag! Fiskeværet Galten ble ikke bygget opp igjen etter krigen, og derfor ble kirken flyttet til Øya i Dønnesfjord i 1951. I 1952 ble den innviet på nytt.

Fraflytting og forfall

I dag er det ikke fastboende igjen i Dønnesfjord, men kirken blir brukt til gudstjeneste en gang hver sommer. Det har også vært flere bryllup der de siste årene. I 1997 ble Dønnesfjord kirke valgt til å representere Hasvik Kommune i den store Kulturminnestafetten. Dønnesfjord kirke hadde forfalt kraftig gjennom årenes løp. Riksantikvaren mener at Dønnesfjord kirke har en svært høy verdi som kulturminne, og bevilget derfor kr 350.000 til istandsetting av kirken i 2002. Vinteren 2005 ble det inngått et samarbeid mellom Hasvik kirke, Riksantikvaren, Finnmark Fylkeskommune og HUT for i fellesskap å klare å finansiere resterende renovering, samt praktisk organisering av arbeidet. Dette samarbeidet resulterte i at Dønnesfjord kirke sommeren 2005 ble renovert for ytterligere kr 357 000. Dønnesfjord kirke fremstår i dag som et verdig minnesmerke over en forgangen tid.

Fredning av kirka

I 2003 vedtok Kultur- og kirkedepartementet å nedlegge Dønnesfjord kirke. Menighetsrådet vedtok i 2004 at kirken kunne gis bort. Riksantikvaren fant det da nødvendig å sette i gang fredningssak for å bevare kulturminnet for framtiden. Kirken ble formelt vedtatt fredet i 2009.

Del dette:

Tips en venn